I konsertserien vår har vi vært ute etter å sette sammen musikk og tekster som beriker hverandre og sammen vekker forskjellige aspekter ved kjærligheten. Denne gangen gjelder det lengselen.
Vi skal spille klavertrio nr. 1 op. 49 av Felix Mendelssohn og klavertrio nr. 1 op. 8 av Johannes Brahms. Disse to verkene er skrevet av unge komponister, og de rommer mange romantiske følelser og sterk ungdommelig lengsel. Vi har vært så heldige å få med oss Martin Ravndal Hauge, som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, til å lese utdrag fra Salomos Høysang. Han har nettopp fullført et større bokprosjekt om denne teksten - og lengselen i den. Camilla har hatt en samtale med Martin der han forteller litt mer om sine tanker om Høysangen:
Vi skal spille klavertrio nr. 1 op. 49 av Felix Mendelssohn og klavertrio nr. 1 op. 8 av Johannes Brahms. Disse to verkene er skrevet av unge komponister, og de rommer mange romantiske følelser og sterk ungdommelig lengsel. Vi har vært så heldige å få med oss Martin Ravndal Hauge, som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, til å lese utdrag fra Salomos Høysang. Han har nettopp fullført et større bokprosjekt om denne teksten - og lengselen i den. Camilla har hatt en samtale med Martin der han forteller litt mer om sine tanker om Høysangen:
Martin, du har nettopp avsluttet et større bokprosjekt om Salomos Høysang - vil du fortelle litt om hva som gjør ditt syn på Salomos Høysang spesielt?
Høysangen består av en rekke enkeltsanger, tilsynelatende satt løst sammen uten en spesiell sammenheng. På den annen side er det tydelige spor av en omhyggelig komposisjon. Det jeg har gjort, er å analysere strukturen i denne komposisjonen slik at en sammenheng synes å tre frem. Og siden dette dreier seg om tekster som er en totusentrehundre år gamle, minst, må jeg ha en grunnleggende metodologisk skepsis til min egen lesning − kanskje er den ikke mer enn et speilbilde av meg selv og min moderne verden. Min lesning må kontrolleres via sammenlignbare tekster som er omtrent samtidige med Høysangen.
Det som da kom ut, er en komposisjon spunnet ut i en historie viet den kvinnekjære Salomo og en av hans harempiker som ender med at elskeren av mange kvinner lærer hva kjærlighet er. Og essensen av kjærlighet er lengsel.
Det som da kom ut, er en komposisjon spunnet ut i en historie viet den kvinnekjære Salomo og en av hans harempiker som ender med at elskeren av mange kvinner lærer hva kjærlighet er. Og essensen av kjærlighet er lengsel.
Lengselen - hva er det egentlig?
Ja, si det! Et ønske intensivert, noe som får meg til å strekke meg etter noe. Noe langt borte. Jeg lengter ikke etter pølser med lompe om jeg er aldri så sulten, heller ikke etter en olympisk gullmedalje om jeg er aldri så ærgjerrig. Det må være noe langt mer og noe langt borte, noe som betyr at jeg må gå ut av gode skinn og bli en annen – en som lengter. Ordet ‘lengsel’ er så lett å ta i sin munn. Men stort sett tilbringer jeg mitt liv bak altfor trygge murer og forsvarsverk til å leve i lengsel. Lengter jeg, er jeg ute av festningen, står naken og forsvarsløs. Noe jeg ikke har makt over, er så usigelig viktig, langt der ute, bakenfor horisonten.
Og samtidig er dette galt. Jeg er et menneske av kjøtt og blod som skal dø. Og derfor er ‘lengsel’ tilstede som en komponent i alt jeg gjør. En fin liten energi som gjør alt meningsfullt. En nerve skjult inne i den grove muskelen som bærer så tungt. En liten blå farve, og når jeg blir den var, blir alt jeg gjør så uendelig viktig. Jeg skal nok dø. Men lengselen etter det foran gjør meg udødelig.
Jeg tror det er dette som har gjort at Høysangen er blitt lest allegorisk i totusen år som et dikt om Kristus den himmelske brudgom og menneske-sjelen hans brud. Det dreier seg om erotiske dikt. Men nettopp fordi lengsel er en komponent i alt jeg gjør og mest i det som virkelig betyr noe for meg, kan de leses om hva som helst som jeg opplever som intensivert viktig. Og siden religion og seksualitet representerer så vitale strømmer i menneskers liv, er det naturlig at de ofte flyter sammen som uttrykk for lengsel.
Og samtidig er dette galt. Jeg er et menneske av kjøtt og blod som skal dø. Og derfor er ‘lengsel’ tilstede som en komponent i alt jeg gjør. En fin liten energi som gjør alt meningsfullt. En nerve skjult inne i den grove muskelen som bærer så tungt. En liten blå farve, og når jeg blir den var, blir alt jeg gjør så uendelig viktig. Jeg skal nok dø. Men lengselen etter det foran gjør meg udødelig.
Jeg tror det er dette som har gjort at Høysangen er blitt lest allegorisk i totusen år som et dikt om Kristus den himmelske brudgom og menneske-sjelen hans brud. Det dreier seg om erotiske dikt. Men nettopp fordi lengsel er en komponent i alt jeg gjør og mest i det som virkelig betyr noe for meg, kan de leses om hva som helst som jeg opplever som intensivert viktig. Og siden religion og seksualitet representerer så vitale strømmer i menneskers liv, er det naturlig at de ofte flyter sammen som uttrykk for lengsel.
Noe sånt. Og fordi dreier seg om noe så fint og vagt, trenger vi religiøse tekster og kunstnere til å illustrere og kalle frem denne følelsen. Som i musikken Trio Toccata formidler. Eller tekster som Høysangen.
Hva er din bakgrunn, hvor kommer interessen for Salomos Høysang fra?
Jeg er profesjonell leser av tekster i Det gamle testamente. Og hele tiden har jeg tenkt at jeg engang skulle gi meg i kast med Høysangen. Men ville vente til sent i min karriere, helt til slutt når jeg hadde utviklet både litterær kompetanse og personlig sensitivitet til å arbeide med noe så fint og vart.
Hva betyr denne teksten for deg?
For meg er denne teksten et eksempel på hva jeg vil kalle ‘primal-lyrikk’: tekster før språket stivnet til klisjéer og alle poeter må streve med å si de gamle tingene på nye måter. Den gang gresset kunne proklameres som grønt og kjærestens hår så svart som ravnen. Da vi kunne sitte under et epletre og rede en seng under sypresser og synge ‘Så deilig du er!’ til fløyte og tamburin.
"Lengselen" - del 3 i Trio Toccatas konsertserie "Hjertet i musikken" får du høre på Caféteatret den 4. mars 2016 kl. 19.30. Mer info.
"Solomon the Lover and the Shape of the Song of Songs" av Martin Ravndal Hauge. Sheffield Phoenix Press 2015, ISBN 978-1-909697-95-9
